Leserinnlegg om kommunesammenslåing

Der ligger lykkeland og fremtiden. En annen og ny retorikk har dukket opp som sier at vi er truet av kommunene rundt oss. De andre kommer og tar oss. Vi må beskytte oss.

Vi må få storkommuner, vi må drive helhetlig planlegging, vi må bli så store og streke at vi ikke taper i kampen eller konkurransen med naboen. Det har blitt en kamp om markedsandeler. Naboens utvikling ses på som en trussel mot min kommune. Ordføreren i Drammen uttaler i avisa at maktbildet endres, og jammen har ordføreren i Nedre Eiker også blitt truffet av det bildet. Hva i all verden er det som foregår?

Hvis det er slik at storkommunene blir en trussel mot andre kommuner rundt omkring i landet og en kamp om oppmerksomheten, er det virkelig på tide å stoppe opp og rope et varsku. Alle kommuner er like mye verdt, og alle kommuner skal bli tatt hensyn til. De skal ikke styres etter «kjøttvekta». Det er ikke om å gjøre å karre til seg på bekostning av andre eller utkonkurrere andre kommuner. Landet kan ikke styres slik og kommunepolitikere som tenker slik kan vi ikke ha.

Den ene konsulentutredningen etter den andre leveres og ingen gir noen konkrete svar. Tvert om. Hvorfor har ikke konsulentene sett på samfunnsvitenskapelig forskning om hva som skjer når organisasjoner blir større både innenfor offentlig og privat sektor. Hvorfor har ikke konsulentene sett konkret på hva som må til for at en sammenslutning til en storkommune, skal bli vellykket og kostnadene ved endringen. Kanskje vil de finne at det ikke er noe å vinne. Tvert om kan kostandene, de organisatoriske og praktiske utfordringene være så store, at det beste og mest effektive vil være at kommunene forblir som de er. Sentrale utredninger har vist at det ikke er noe å tjene på at store kommuner slår seg sammen. Det ble antydet en grense på 20- 25 000 innbyggere som gunstig og effektiv kommunestørrelse.

Hva tilsier at tjenestene til innbyggerne og arealutviklingen etc. i Lier, Drammen, Nedre Eiker og Øvre Eiker vil bli billigere, bedre og riktigere ved at vedtakene fattes i Drammen i et bystyre/kommunestyre for en storkommune. Ingen har gitt konkrete svar på det. Derfor blir det bare prat om at noe må gjøre. Det skapes innholdsløse bilder og forestillinger om at alt vil bli bra bare vi blir store og sterke. Er det ikke på tide at kommunene Lier, Nedre Eiker, Røyken, Øvre Eiker og Drammen hver for seg tenker over utviklingen som har vært i deres kommune. Den har vært helt fantastisk. Det må jo være en grunn til det. Kanskje skyldes det at hver enkelt kommunestyre kjenner sin kommune. De er forskjellige, men alle har ønsker om å utvikle sin kommune til beste for innbyggerne og næringslivet slik de mener det best passer inn i deres kommune. De har ikke stått i veien for hverandre, men klart å utfylle hverandre og skapt et mangfold for innbyggerne og næringslivet og er et gode for regionen. Noen mennesker vil bo i byen, noen litt utenfor byen og noen vil bo på landet. Det samme for bedriftene. Hva er det utover håp og tro og fine talemåter som tilsier at en sammenslåing av disse kommune vil bidra til en bedre utvikling for innbyggerne enn hva de klarer hver for seg?

Samfunnet ris av en gigantomani med krav om større kommuner, større sykehus, skoler, barnehage. Det er ingen som kan dokumentere at det går til det bedre. 70 % prosent av sammenslåinger mislykkes, har Professor Morten Ødegård ved Universitet i Agder funnet ut

Hver for seg er kommunene i Drammensregionen kjempestore og kompliserte organisasjoner. Hvorfor gjøre det vanskeligere med å bli større. Kommunalministeren sier at kommunene står overfor grunnleggende utfordringer som krever større enheter. Han har prøvd å fortelle hva det er, men fortellingen er innholdsløs eller mangelfull på konkrete utfordringer. Vi kan ikke bygge beslutninger på slik talemåter.

Hans Petter Tonum kommer med det samme mantra om at vi må bli en storkommune, vi må samle kreftene, og er veldig bekymret for at det kan dukke opp en storkommune mellom oss og Oslo. Storkommunen kan komme foran oss i køen. Køen til hva? Er det høstjakta i forhandlingene i Norgesgruppen han sammenligner med. Hva har vært mangelfullt, hvilke manglende hensyn, overveielser, vurderinger betraktninger er det unnlatt å ta hensyn til når hver enkelt kommune har holdt på med sitt. Det kan ikke belegges med fakta at planleggingen har vært mangelfull og at kommunegrensene har vært begrensende. Mangel på planlegging er ikke kommunenes store problem.

Hvorfor er det så viktig at kommunene skal overta oppgaver fra fylkeskommunen. For Høyre er det viktig fordi de vil legge ned fylkeskommunen i sin helhet, men det har Stortinget sagt nei til. Fylkeskommunen har gjort og gjør en strålende jobb blant annet innenfor videregående skole, og også innenfor kollektivsatsningen med de midler de har. La de fortsette med det, og kanskje bør det vurderes å tilføre fylkeskommunen nye oppgaver som kunne avlaste stat og kommune.

Verken Drammen, Lier, Nedre Eiker, eller Øvre Eiker er kommuner som vil bli truet av at andre kommuner slår seg sammen. De er sterke vekstkraftige kommuner hver for seg, og det vil være en styrke for utviklingen i regionen at de fortsetter som egne kommuner, og ikke minst vil det være en styrke for demokratiet.

At Røyken og Hurum kanskje velger å slå seg sammen med Asker og Bærum, syns jeg fra utsiden er dumt. Røyken sammen med Hurum forvalter de mest vekstkraftige og attraktive områdene i hele vestregionen. At de ikke vil beholde styringen over de områdene selv, undrer jeg meg over.

Helge Jagland